Langtidskonsekvenser av seksuelle overgrep

En betydelig andel av den norske befolkningen har blitt utsatt for seksuelle overgrep i løpet av livet, noe som gir dem en økt risiko for å utvikle en rekke helseproblemer. Imidlertid er det stor variasjon i type og grad av mentale problemer blant utsatte, og det er mange kunnskapshull vedrørende hvilke faktorer som bidrar til slike forskjeller. Målet med dette doktorgradsprosjektet var å undersøke betydningen av spesifikke faktorer som kan bidra til forskjeller i mentale helseproblemer blant personer som har opplevd seksuelle overgrep tidlig i livet, på noen utvalgte områder som har blitt lite studert tidligere.

Forskningen er basert på data fra to studier: 1) En longitudinell spørreundersøkelse av brukere av fire støttesentre mot seksuelle overgrep i Norge, som ble gjennomført i 2009, 2011 og 2014, og ble besvart av henholdsvis 537, 263, og 193 personer, 2) En spørreundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg i Norge, som ble besvart av 706 personer. Begge studiene omhandlet konsekvenser av seksuelle overgrep, og benyttet standardiserte spørsmål for å måle symptomer på et bredt spekter av mentale helseproblemer, i tillegg til at en rekke faktorer som kan bidra til forskjeller i type og grad av symptomer blant overgrepsutsatte ble målt.

De tre studiene i avhandlingen undersøkte betydningen av spesifikke aspekt ved overgrepene, den totale mengden av belastninger i løpet av barndommen, i hvilken grad personen opplevde å bli støttet av venner, familie og andre mennesker, i tillegg til genetiske faktorer, for forskjeller i symptomer på posttraumatisk stress, depresjon, angst, og søvnproblemer blant personer som hadde opplevd seksuelle overgrep tidlig i livet.  Resultatene fra studien viste at alle disse faktorene kan bidra til forskjeller i mentale helseproblemer blant utsatte, og bidrar med dette til å øke grunnforståelsen for risiko- og beskyttende faktorer knyttet til forskjeller i symptombilder blant utsatte.

Personalia:
Iris M. Steine ble utdannet psykolog (cand.psychol.) fra Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, i 2011. Siden dette har hun vært stipendiat i Prosjekt Dobbelkompetanse; et nasjonalt rekrutteringsprogram for stillinger som krever både spesialistkompetanse og doktorgrad i psykologi, finansiert av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Hovedveileder har vært Dagfinn Winje, og medveiledere har vært Anne Marita Milde, Ståle Pallesen, Janne Grønli og Tetyana Zayats.